Vi velger og ta utgangspunkt i Servitutten fra 1939. I forbindelse med at Eiendommen ble solgt fra privat eierskap til, den gang, Tromøy og Arendal kommuner. En betingelse for salget var at eiendommen ikke skulle bebygges, og at eier, altså de to kommunene, ble ilagt forpliktelser til å sørge for at eiendommen i sin helhet skulle forbeholdes befolkningen som et utfartssted der befolkningen uhindret kunne bedrive enkelt friluftsliv.
Servitutten skulle bli et sentralt tema da Hovesaken sprakk i media i 2018. Frontene var steile, og det å få innsyn i saken, altså det og få tilgang til sakens arkiverte dokumenter skulle bli en årelang reise i juridisk argumentasjon og ulike høringsinstanser. Sentrale lovverk er "Servituttlova" https://snl.no/servitutt og
"naturmangfoldsloven" https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100?q=naturmangfoldsloven.
Daværende rådmann i Arendal kommune, Harald Danielsen, gikk så langt som til å si at
"det å påstå at Servitutten er gyldig, er det samme som å påstå at jorda er flat"!
Underlige ord fra en Rådmann/Kommunedirektør hvis fremste oppgave er å se til at kommuneorganisasjonen fungerer optimalt, innenfor gitt rammeverket, til befolkningens beste...
Foreningen Bevar Hoveodden fikk derfor Advokat Erik Bryn Tvedt til å foreta en juridisk vurdering av servituttens gyldighet, noe som dreier saken forsiktig over mot den eiendomsoverdragelsen som foregikk i 1998 Da Hove-eiendommen ble delvis solgt (leiren/leirskoleområdet) og delvis overdradd vederlagsfritt (friområdet) fra Statsbygg til Arendal kommune. (Tromøy kommune ble innlemmet i nye Arendal kommune ved kommunesammenslåing 1.1.1992.)
Denne avtalen kommer etter dokumentene som viser Advokat Tvedts vurdering av servitutten fra 2020, og Advokat Staursets vurdering av samme samme sak fra 2024.
Arendal Kommune har også bestilt en juridisk vurdering av servituttens gyldighet. Den er delt som en tredje juridisk vurdering av servitutten, klausuleringer og de begrensninger som er pålagt eiendommen, som alle går under samme betegnelse - heftelser på eiendom. Heftelser på eiendom er bestemmelser som legger en eller annen form for begrensninger på hvordan eier kan bruke og benytte en eiendom. På Hove-eiendommen er det befolkningen som er gitt bruksrettighetene og eiendommens eier Arendal kommune, er i lagt forpliktelser til å skjøtte eiendommen, og legge til rette for befolkningens ferdsel og enkelt friluftsliv innenfor rammene til naturmangfoldsloven. Først ble plikter og rettigheter bestemt i servitutten, deretter helt konkret i eiendomsoverdragelsen i 1998.
Vi starter med de tre juridiske vurderingene av eiendommens heftelser: